Har du noen gang innsett at du blir omgitt av katter?
Ikke én katt.
Ikke to katter.
Katter. Overalt.
Du ankommer Istanbul med tanken om å se Hagia Sophia, Den blå moskéen, Det store bazar og Bosporos.
Kattene har imidlertid andre planer.
De er allerede der.
Og på en eller annen måte virker det som de nøyaktig vet hvor de hører hjemme.
Mitt første mistanke om at Istanbul-katter vet noe vi ikke gjorde, oppstod rundt Hagia Sophia.
Du kan beundre den enorme kuplen, bysantinske mosaikker og århundrer med historie...
…og så plutselig legge merke til en katt som sitter i nærheten, som om den personlig overvåket byggingen.
Noen katter finnes rundt hager og omkringliggende gater, mens andre okkuperer området rundt inngangen og nærliggende gårder med selvsikkerhet.
Og de har absolutt ingen interesse av å skynde seg.
Turister skynder seg.
Gidser skynder seg.
Fotografer skynder seg.
Katten?
Katten sitter.
Observerer.
Dømmer.
Kanskje tenker:
"En annen menneske tar bilde av meg. "
Det finnes til og med en berømt feline forbindelse med Hagia Sophia gjennom Gli, den elskede katten som ble internasjonalt kjent for å tilbringe mye av livet sitt rundt monumentet.
Så kanskje tilhører Hagia Sophia egentlig ikke bare historien.
Kanskje tilhører den også kattene.
Så oppdaget jeg noe enda overraskende.
Katter i butikker.
Stroll gjennom Istanbuls gamle nabolag og basarer, og du kan finne en katt som sitter komfortabelt inne i en butikk, som om den har jobbet der i tjue år.
Den ene kan sove ved siden av tepper.
En annen kan sitte blant suvenirer.
En annen kan være plassert perfekt ved inngangen, tilsynelatende ansvarlig for å hilse på kundene.
Og de ser ikke ut som gatekatter som tilfeldigvis har vandret inn.
De ser ut som ansatte.
Det eneste problemet er at jeg ennå ikke har sett en som bærer et navneskilt.
Kanskje sjefen skjuler det.
Så er det Bosphoros- og Marmarahavets katter.
Stroll langs kystpromenaden og hold øynene åpne.
Du kan se katter som sitter på steiner, benker ved vannet.
Noen sitter der og ser på ferjene.
Andre ser på fiskere.
Andre stirrer bare på Bosporos, som om de grunner over livets mening.
Jeg mistenker at de allerede kjenner svaret.
Fisk.
Hvis du er en kattelsker, er Istanbul i grunn et gigantisk åpent kattemuseum.
Og i motsetning til de fleste museer, beveger utstillingene seg.
Her er noen steder hvor Niobe anbefaler å holde øynene åpne:
Rundt Hagia Sophia, Den blå moskéen, Sultanahmet-plassen og de omkringliggende gamle gatene, dukker katter ofte opp i hager, rolige hjørner, vegger og døråpninger.
Ta deg tid.
Se under benker.
Se ved siden av gamle steinmurer.
Se nær kaféer.
Og occasionally se bak deg.
Det er en rimelig sjanse for at en katt allerede følger deg.
Rundet Det store bazar og de mindre gatene i nærheten, kan katter ofte finnes sittende rundt butikker, gårder og rolige hjørner.
Noen virker å ha fremragende forretningsinstinkt.
De vet nøyaktig når turister ankommer.
De vet nøyaktig når mat dukker opp.
Og de har på en eller annen måte mestret kunsten å se sulten umiddelbart etter å ha blitt matet.
Stroll rundt Galataturdet, de små gatene i Galata og ned mot Karakoy, og du vil finne mange feline innbyggere.
De sitter på trapper.
De sover ved siden av dører.
De okkuperer kafébord.
De ser på folk som klatrer bakker.
Og occasional ser de på deg, som om de sier:
"Hvorfor går du opp den bakken? Det er tydeligvis en bedre vei."
De kan ha rett.
De fargerike gatene i Balat og Fener er et annet fantastisk sted for kattelskere.
Se rundt gamle hus, trapper, vegger, små kaféer og rolige sidegater.
Her virker katter å passe nabolaget perfekt.
Fargerike hus.
Gamle dører.
Vask hengende over gaten.
Og en katt som sitter på akkurat riktig sted for å få bildet ditt til å se ut som om du planla det.
Du gjorde det ikke.
Katten gjorde det.
Kryss til den asiatiske siden, og kattbestanden har definitivt ikke forsvunnet.
Rundet Kadıkoy og Moda kan katter finnes i parker, gater, kaféer, hager og langs kysten.
Moda er spesielt hyggelig for en langsom spasertur.
Og med "langsom" mener jeg farten til en katt som nettopp har oppdaget et solrikt sted.
Lengs kystpromenaden og de roligere gatene i Uskudar, hold øye med parker, vegger og havområder.
Utsikten mot den historiske halvøya er spektakulær.
Men bli ikke overrasket hvis du ender opp med å ta bilde av en katt istedenfor.
Katten vil sannsynligvis anse dette helt rimelig.
Dette var det som virkelig overrasket meg.
Mange av Istanbul-katter er bemerkelsesverdig komfortable rundt mennesker.
De løper ikke nødvendigvis bort.
De sitter rolig ved siden av fotgjengere.
De sover foran butikker.
De aksepterer litt oppmerksomhet.
Noen vil til og med gå opp til deg, som om du har en avtale.
Og occasional vil en enkelt klatre opp i fanget ditt.
Av og til lurer jeg ærlig på om Istanbul har en hemmelig Katteskole for offentlig oppførsel.
Time én:
Ikke panikk når turister tar bilder.
Time to:
Blokker aldri fortauet helt.
Time tre:
Sov hvor som helst det er solskinns.
Time fire:
Aksepter mat fra lokale og turister
Time fem:
Hvis et menneske setter seg, undersøk umiddelbart om deres fanget er komfortabelt.
Time seks:
Aldri avsløre hvor du fant den beste fisken.
Den informasjonen er konfidensiell.
Selvfølgelig er virkeligheten vakrere enn min imaginære katteskole.
Istanbul har en lang tradisjon med mennesker som passer på nabolagsdyr. Innbyggere og butikkholdere gir ofte mat og vann, og katter har blitt dypt vevd inn i hverdagslivet i byen.
De er ikke bare besøkende.
De er en del av Istanbul.
Efter å ha møtt så mange av dem, begynte jeg å tenke på mitt opprinnelige spørsmål.
Kjenner Istanbul-katter noe vi ikke gjør?
Kanskje de vet hvor de beste utsiktene over Bosporos er.
Kanskje de vet hvilken bakeri har ferskest frokost.
Kanskje de vet hvilke smug er stillest.
Kanskje de vet når ferjen ankommer.
Eller kanskje de bare forstår noe mennesker har glemt.
Du trenger ikke alltid en plan.
Av og til trenger du bare å sitte i solskinet.
Se på båtene.
Lyt til byen.
Opplev litt oppmerksomhet.
Og hvis noen tilbyr deg et komfortabelt fanget...
ta det.
Det kan faktisk være hemmeligheten med Istanbul.
Så neste gang du besøker Istanbul, følg ikke bare kartet.
Følg din nysgjerrighet.
Følg de små gatene.
Se inn i gårder.
Se ved siden av gamle murer.
Se rundt kaféer og butikker.
Se langs Bosporos-steiner.
Og, viktigst av alt...
følg katten.
For katten kan kjenne Istanbul bedre enn noen reisebok.
Og hvis en plutselig begynner å gå foran deg, bekymre deg ikke.
Kanskje tar den deg til et spesielt sted.
Eller kanskje går den bare hjem til lunsj.
Uansett...
ville jeg fulgt den.
Kom med meg utenom de berømte monumentene og oppdag de små gatene, skjulte hjørner, fascinerende historie, lokalt liv...
…og, selvfølgelig, kattene som virker å eie hele byen.
Vil du følge meg i mine utforskninger?